No e det mat!
Fiskeball er den dag i dag hverdagskost i øyriket. No e det meddag!- ropes det opp på loft, ned i kjellerstuer og ut på gressplener, og når vi samles rundt middagsbordet er det til synet og lukten av den samme middagsasjetten som for 70 år siden; Nytrukket ball med stekt flesk, kokt potet, kokt gulrot og kokt kålrot i skiver.
En middagsrett med så rene ingredienser og lange tradisjoner skulle man tro ville oppstå i nye drakter over årenes løp, men nei. Man tuller ikke med ball!
Fersk fisk eller salt fisk!
For å få til god ferskfiskball brukes spesielt torsk og hyse, selv om all hvit fisk kan brukes.
Fisken finhakkes til farse, blandes med kald melk, løk og potetmel. Ister fra lam eller gris, krydret med pepper, nellik og allehånde, legges som en dott i midten av ballen. Så trekkes ballen i kraft. Ballen er like stor som en tennisball og to baller med tilbehør er passelig for et måltid.
Saltfiskball trekkes på samme måte, og er ball laget av gammelsalta sei, malt sammen med potet, løk og byggmel. Gammelsalta sei bygger på en gammel metode for konservering av fisk, fra den tiden man ikke hadde frysebokser. Seien sløyes og flekkes og legges i tønner med salt mellom lagene, oppbevares kjølig og kan lagres i flere år.
Inviter på et mål ball!
Et måltid med så lange tradisjoner og rene smaker at du vitterlig kan kjenne det historiske suset og fellesskapet, som en av mange sultne kystfolk rundt middagsbordet etter en dag ute i skarp sjøluft.
Fenalår
Det er sommernatt, og bare glo igjen av bålet i fjæresteinene. Ølet ligger til kjøling i den kalde sjøen og fenalåret og kniven sendes fra kvinnfolk til kar.
Å spikke av en bit speket villsaulår, fra et dyr som har beitet av lyngen rett bak svaberget vi sitter på, en vindstille og lys sommernatt, får en til å tenke på økosystemer, tilhørighet og et fellesskap med både dyra og naturen.
Det er februar måned og villsauen finner ly mot den isende snøkoven i bergkløfter og under granklynger. Det begynner å mørkne før klokka er fire på ettermiddagen, og vi rekker akkurat ikke hjem fra arbeid og oppgaver før mørket er totalt. Sånne dager kjennes det ekstra trygt og godt og komme hjem og koke seg en varm tallerken grøt med grøtpinne av fenalår, mens man sender en ærbødig tanke til dyra, som går ute i all slags vær og vind, året rundt.
Vi serverer fenalår med hjemmelaget potetsalat og flatbrød til dugnaden, nasjonaldagen, så vel som i konfirmasjoner og bryllup.
Fenalår av villsau; øyrikets spekeskinke, med oss til alle årstider!
GRAVET/RØKT LAKS
Har du smakt laksen te`a Tuva? Eller hass Vidar?
Røkt og gravet laks er et håndverk som til alle tider har hatt lokale eksperter og favoritter. Når man kommer fra øyriket har god røkt og gravet laks alltid en personlig signatur. Og laksen sjøl kommer fra det rene havet rundt øyriket vårt.
Når sennepssausen og laksen kommer på bordet er det fest! Den tradisjonelle tilberedingen er på flatbrød med eggerøre eller mandelpotet. Men røkelaks og gravlaks har også andre festdrakter; laks er deilig i pasta, risotto og pai, på tapasbordet og i sushi, salater og sandwicher. – og finner stadig nye dansepartnere!
OST
Vi befinner oss nede i en grotte som holder 12 grader året rundt. Belysningen er dunkel og sansene skjerpet. Her ligger det oster til modning i opp til et år. Og ostene er blant de beste i verden, -for så magisk er nemlig alliansen mellom godt håndverk og lykkelige kyr!
Navnet på to av grotteostene er Ungkaren og Gammelungkaren. Disse navnene gir assosiasjoner til ostenes egenskaper; de har karakter og særegenheter, ulik lagringstid og ulik modenhet. Ungkarene har det til felles at de er selvstendige, tåler godt å stå alene, men kan bli enda bedre med en søt motpart…
Hitra hvit og Hitra blå er muggoster med deilig kremet konsistens, og Kristines myke er akkurat det; – en myk og vennlig canembertlignende ost, god på nybakt brød.
Vi spiser ost som resten av Europa spiser ost; Vi snavler, skjærer av, nyter.. Akkurat på det punktet er vi rimelig kontinentale.
